Minneord om Laffen

Olaf Helgesen døde 23.august, nesten 89 år gammel på Tjørsvågheimen sykehjem/Flekkefjord, med de nærmeste rundt seg. Gravferden var fra Sundslia Kapell den 1. september. Kapellet var fullsatt av folk som ville følge Laffen på hans siste ferd. 6 KOLere hadde tatt turen fra Kongsberg. Kisten var pyntet med en flott båredekorasjon fra Liv; Laffens store kjærlighet. Mange ville hedre Laffen med ord og blomster, bl.a. bårebuketter fra KOL og Persbugutta. Han fikk en verdig gravferd i det fine høstværet.

Olaf eller «Laffen», som «alle» kalte ham, kom til Kbg i 1963 som nyansatt i den nystartede bedriften «Foto-Kart». Bedriften hadde noen år tidligere tatt i bruk ny teknologi for å tegne høydekurver på kart og hadde demonstrert denne teknikken i forbindelse med KIFs nytegnede kart til NM budstikke i 1962. Foto-Kart bestod av velrenommerte o-løpere og Laffen skulle supplere dette team da han allerede var blitt en o-løper som ble lagt merke til. Svenneprøven på den nye teknikken var fremstillinga av kartet til Nordisk Mesterskap i 1965 som gikk i Eikers regi nord for Gamleveien. Kombinasjonen av nitid synfaring og «nye« kurver ble en suksess. De norske leste seg frem på kartet uten bruk av kompass. Svenskene og finnene, de som normalt dominerte o-sporten på den tiden, brukte kompasset og brukte for lang tid. Men «alle» innså klart fordelene med den nye teknikken og skulle kopiere. Etter noen år med opplæring startet Laffen opp sitt eget o-kart firma, som ble hans yrkesvalg frem til han gikk av med pensjon.

Etter Porsgrunn tekniske skole (2 årige) ble han ansatt i National Industri i Drammen. Han ble snart medlem av Hellas for å løpe terrengløp og stafetter. Laffen begynte sent å løpe o-løp. I 1960, 27 år gammel dominerte han fullstendig nybegynnerklassen M3 og kunne vinne denne med 20 minutter! Hans fart i skogen og kartforståelse ble lagt merke til. «Plutselig» var han blitt o-løper. Det andre bruker flere år på å tilegne seg , kartforståelse og o-teknikk, tok Laffen fort, og på få år ble han  «eliteløper».

Laffen fortsatte å løpe o-løp etter at han flyttet til Kongsberg, hvor han representerte Hellas, Skrim, KIF og KOL. I over 50 år har han vært en gjenganger på premielistene enten løpene har vært lokale, nasjonale (KM, NM) eller internasjonale. Hvorav minst 8 seirer i det nasjonale Veteranmesterskapet og 3 seirer i det internasjonale Veteranmesterskapet. I tillegg til de individuelle plasseringer kommer en lang liste med topp-plasseringer ifm. stafetter; ofte med Laffen som siste-etappe løper.

Hans deltagelse i o-løp gjorde at han at han ble godt kjent med markedet til sin egen bedrift, fikk raske tilbakemeldinger fra kjøpere av kart og ikke minst fra brukerne av kartene, o-løperne.

Det ble kartkonstruksjon »verden rundt», ofte med tilhørende synfaring.

Han elsket å være utendørs, glad i å bevege seg, ta i et tak. Turer med familien, inn- som utland, på hytta eller som del av et kartprosjekt, da var Laffen i sitt ess. Kunne dette kombineres med fiske/jakt kunne ikke livet være bedre. Hans meritter i o-løypa kunne tilsi at han ble litt «breial». Men ikke Laffen. Alltid imøtekommende, aldri belærende. Men spurte du hva han ville ha gjort fikk du et dønn ærlig svar. Laffen var et menneske som trivdes i lag med andre mennesker, men som også kunne glede seg med «de små tingene» som han observerte i naturen. Han observerte mere enn de fleste, og dette kom godt med under alene-arbeidet som kartkonstruktør og synfarer.

Som mange før ham begynte han å erfare en del uforklarlige bommer etter at han passerte 80 år. Han innså at han begynte å glemme, selv om løpskapasiteten var ok. Men, et fall ned en skrent på 3-4 m heime i hagen på Stertebakke i 2017, samt alder, gjorde at han og Liv så seg nødt til å flytte. De valgte «ferieleiligheten» i Flekkefjord, der nær-familien til Liv bodde.

Etter nesten to år på sykeheimen ble han i sommer brått syk. Knapt to måneder senere var livet slutt.

Vi, hans o-venner, savner deg Laffen både som konkurrent, venn og turkamerat, og sier som vi alltid pleide å si: «God tur, Laffen».